Slik kan du begynne å brygge øl fra bunnen av.

Når du begynner å brygge øl fra bunnen av, er det forskjellige måter du kan komme i gang på. Hvis du er helt nybegynner, kan du starte på den sikre måten og brygge ditt første øl med et ferdig ølsett laget av maltekstrakt. Hvis du føler deg modig, kan du begynne med rett på allgrain-brygging og brygge øl fra bunnen av med malt, vann, humle og gjær.

Å brygge på maltekstrakt er den enkleste måten å begynne å brygge øl på. Du vil også trenge utstyret du trenger for å brygge øl med et ferdig ølsett når du senere skal i gang med allgrain-brygging. Når du brygger øl med ferdig maltekstrakt, begrenser du feilkildene til rengjøring og tapping. Skulle noe gå galt, er det lett å finne årsaken. Den sikreste måten å få et godt øl på på første forsøk er å begynne å brygge med et ferdig ølsett basert på maltekstrakt.

Allgrain-brygging (brygging med malt og humle) krever litt mer utstyr, men er ikke vanskeligere enn at våre forfedre har gjort det i mange år og hadde det som en del av hverdagen en gang i tiden.

Du kan starte med allgrain-brygging på forskjellige måter.

• Kjøkkenbrygging i 5 L-partier. Partiene lages enten på malt, spraymalt, maltekstrakt eller en blanding. Her er det som regel størrelsen på kjelen som avgjør hvilken metode som passer best for deg. Kjøkkenbrygging tar ikke mye plass og kan vanligvis gjøres med verktøy du allerede har på kjøkkenet.
• Brygging av større mengder i en stor kjele med en varmekilde som gass eller elektrisitet. Her brygger du i en spesiell meskepose, kalt Brew-in-a-bag, eller BIAB. I kjelen har du en falsk bunn (en forhøyning fra bunnen) som du legger meskeposen på uten at den brenner seg. Da bruker man vanligvis et lakkfat til utvasking - et spesielt gjæringskar med små silhull i bunnen. Å brygge på denne måten tar litt mer plass og stiller høyere krav til varmekilder og kjeler
• Et tredje alternativ er å brygge med en ølbrygger. Med en ølbrygger blir bryggeprosessen noe enklere da man mer eller mindre kan koordinere alle trinn unntatt gjæring i bryggeren. De fleste ølbryggere er store, men tar mindre plass enn å brygge med kjeler.

Uansett hvilken måte du velger å starte bryggingen på, må du ha tilgang på vann, varmekilde/strøm og mulighet for grundig rengjøring.

Hvis du skal bruke et allgrain-sett, finner du det her.

Brygging av allgrain-øl er basert på 11 trinn i fast rekkefølge, hvis du følger dem nøye, kan ikke mye gå galt.

1. Rengjøring: Sannsynligvis det viktigste trinnet. Deretter kommer hygiene og deretter utstyr, oppskrifter og ingredienser. Før du begynner å brygge er det viktig at du rengjør og desinfiserer utstyret og miljøet der du skal brygge.
2. Maling av malt: Maling av malt bør gjøres så nært bryggedagen som mulig. Umalt malt varer i flere år, mens dersom den er malt bør den helst brukes innen tre måneder. Hvis du maler malten på bryggedagen, vil du få flere av de essensielle komponentene fra malten i ølet ditt, noe som vil gi deg en bedre smak. Det er viktig at malten males riktig. Skallet må forbli og brukes som filterbase. Kjernene skal males slik at de kan omdannes til blant annet fermenterbart sukker. Vi pleier å si at maltmøllen skal stilles inn slik at du kan få et kredittkort gjennom sporet.
3. Mesking: Meskingen er delen hvor de malte maltkornene skal omdannes til sukker. Noe av sukkeret vil være fermenterbart og vil bli omdannet til alkohol. De andre ikke-gjærbare sukkerartene gir fylde og kropp til ølet. Under meskeprosessen trekkes også protein, smaker og farge ut. Proteiner bidrar til skum på ølet. Smakene og fargen setter karakteren eller stilen til ølet.
4. Filtrering og skylling (Utluting): Utlutingsprosessen er et viktig skritt for å bringe alt sukkeret, smaken og fargen til mesken over til vørteren. Ved utluting skylles maltbedet av med tilberedt utlutningsvann som normalt varmes opp til rundt 70 grader. I oppskriften står det som regel hvor mye vørter du skal ha før koking.
5. Koking av vørteren: Når meskingen er ferdig, må væsken (vørteren) kokes slik at den blir steril og hindrer ølet i å gjære ukontrollert. Koker du for lenge kan vørteren skille ut uønskede proteiner som gjør at ølet blir grumsete. Kokingen brukes også til å tilsette bitterstoffer (humle) til ølet som bidrar til å bevare det. Humlen avgir blant annet alfasyre, som bevarer og gir den syrlige bitterheten og aromaen til ølet.
6. Avkjøling: Etter koking er det viktig å avkjøle vørteren raskt for å forhindre bakterievekst, og deretter tilsettes gjær. Hvis du lar vørteren avkjøles sakte, er det større risiko for at ølet blir infisert med bakterier. Dette er fordi vørteren er et skikkelig mekka for bakteriene og villgjær som finnes i luften rundt oss. Disse bakteriene formerer seg veldig raskt i temperaturer mellom 30 og 50 grader. Derfor er det viktig at vørteren kommer raskt ned på temperatur og unngår tid i dette kritiske temperaturområdet.
7. Gjærstarter og gjærtilsetning: Når du skal brygge er det viktig at du velger en gjær som passer til øltypen du skal brygge. Når du har overført vørteren (den kokte væsken) i et sterilisert gjæringskar, er det viktig å tilsette gjæren og få i gang gjæringsprosessen så fort som mulig da gjæren bidrar til å bevare ølet.
8. Sjekk at gjæringsprosessen har startet: Når du har tilsatt gjæren, er det viktig å sjekke at gjæringsprosessen har startet. Oftest kan man se at det bobler i gjæringsrøret. Avhengig av hvilken type øl du skal produsere, kan gjæringsprosessen starte på ulike tidspunkt. En lager kan bruke opptil 3 dager før gjæringen starter.
9. Sekundærgjæring: Etter 7 – 14 dager, avhengig av type øl og temperatur, stopper gjæringen, og det er på tide å overføre ølet til et nytt, sterilisert gjæringskar for sekundærgjæring. Sekundærgjæring bør skje ved lavere temperatur enn primærgjæringen. Gjerne mellom 0 og 2 grader C, da dette bidrar til å rense ølet og klarne det. Sekundærgjæring kan vare fra 5 dager til 6 måneder, avhengig av temperaturen. Når sekundærgjæringen går mot slutten har ølet godt av å stå i romtemperatur i noen dager. Dette for å gjære ut eventuell diacetyl.
10. Tapping på flaske eller fat: Nå er tiden inne for å tappe ølet ditt. Du kan helle ølet ditt på ølflasker, fat eller partyfat. Det er to måter å tilsette kullsyre på. Enten tilsetter du sukker på flasken med såkalte kullsyredråper. Den gjenværende gjæren vil da spise sukkeret og danne kullsyre. Ulempen med denne metoden er at du vil få en liten mengde sediment i flaskene dine. Alternativ to krever at du har fat, regulator og en såkalt beergun. Du karbonerer så ølet i fatet og overfører det senere til flasker ved hjelp av en beergun hvis du vil.
11. Smaking: Etter tapping er det tid for det viktigste. Smak på herligheten! Smaker det godt? Kan du smake ingrediensene? Er ølet klart? Finnes det et godt skum? Svarer du ja på disse spørsmålene, har bryggingen vært en suksess!